Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

plankton

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk planktos ‘som driver omkring’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for ørsmå organismer i hav og ferskvann

- dyreplankton
- planteplankton

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
spire, brodd
Eksempel
- plukke groene av potetene
embryo (2) i frø;
kime (1, 1)
plankton
Eksempel
- om våren er det mye groe i sjøen
begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

dyreplankton

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ørsmå dyr (, 1) som driver fritt omkring i vannet;

jamfør plankton

Eksempel

dyreplankton spiller en viktig rolle som føde for fisk

brugde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Betydning og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;

Cetorhinus maximus

hvalhai, kvalhai

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

opptil 20 m lang bruskfisk (1) som ernærer seg av plankton;

Rhincodon typus

Eksempel

hvalhai er verdens største fisk

morild

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

små lyspunkter som kan vise seg i havoverflaten når sjøen er i bevegelse, frambrakt av selvlysende plankton

planteplankton

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

plankton som stort sett består av encellete, mikroskopiske alger