Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inclinare; jamfør inklinere

Betydning og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom en planets bane (1, 3) og jordbanen
  2. i geofysikk: vinkel mellom jordas magnetfelt og horisontalplanet
Artikkelside

perturbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perturbere

Betydning og bruk

  2. avvik i en planets bane som skyldes tiltrekning fra andre planeter
Artikkelside