Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør obstruere

Betydning og bruk

  1. i politikk: forsøk som et mindretall gjør på å sinke eller forhindre et vedtak ved lange taler, avstemninger over endringsforslag og lignende;
  2. i idrett: ureglementert hindring av en motspiller

obstruktiv

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller framkaller obstruksjon (3)
Eksempel
  • obstruktiv lungesykdom

obstruere

verb

Opphav

fra latin ‘stable opp mot, sperre’

Betydning og bruk

forhale, hindre