Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

nordlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til i eller ligger i nord
    Eksempel
    • nordlige farvann;
    • det nordlige Kina;
    • de nordligste delene av landet
  2. som går eller fører mot nord
    Eksempel
    • seile i nordlig retning
  3. som kommer fra nord
    Eksempel
    • nordlig vind

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt

sangsvane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svane som ruger i det nordligste Skandinavia;
Cygnus cygnus

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt