Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

opprinnelig ‘ytterste spiss av noe’; beslektet med nibbe

på nippet
like ved (å gjøre eller hende);
på hekta
de var på nippet til å gi opp;
det var jammen på nære nippet det skulle gått galt

substantiv intetkjønn

det å nippe

verb

fra lavtysk, opprinnelig ‘berøre så vidt’

ta små slurker;
bare så vidt smake
Eksempel
- hun satt bare og nippet til glasset sitt
slumre lett;
blunde

like ved (å gjøre eller hende);