Avansert søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å mobbe eller bli mobbet;

verb

gjennom tysk; fra latin ‘spenne, strekke’

ha en tilbøyelighet eller tendens (1) til
Eksempel
- han tenderer til å glemme ting
utvikle seg mot;
peke i retning av
Eksempel
- alkoholinntaket tenderer mot misbruk
ligne på
Eksempel
- uttalelsene tenderer mot mobbing

adjektiv

som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
Eksempel
- få personlig kritikk;
- ha god personlig hygiene;
- jeg har fått en personlig innbydelse;
- har du en personlig mening om dette?
privat (2, 2), intim (1)
Eksempel
- troen er en personlig sak for ham;
- han stilte meg et svært personlig spørsmål;
- hun holdt en personlig tale
som bygger på selvopplevelse
Eksempel
- jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
- jeg kjenner henne personlig
som gjøres av en selv
Eksempel
- jeg skal personlig ta meg av saken;
- hun var personlig til stede på møtet
som tenkes å eksistere som personlighet
Eksempel
- tro på en personlig gud
i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

personlig datamaskin
liten datamaskin beregnet på én bruker;
pc
personlig pronomen
pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen

substantiv intetkjønn

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

virkelig, oppriktig mening;
fast overbevisning
Eksempel
- mene alvor;
- på ramme alvor;
- si noe i fullt alvor;
- blande tøys og alvor;
- spøker du, eller mener du alvor?
(hard) virkelighet, realitet;
betydning, viktighet
Eksempel
- ta fatt for alvor;
- ikke skjønne alvoret i situasjonen;
- livsens alvor;
- blodig alvor;
- gjøre alvor av trusselen;
- være preget av stundens alvor
stødig oppførsel;
seriøs holdning
Eksempel
- det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
- å legge alvor i arbeidet

ta på alvor
ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
ta klimaendringer på alvor;
de opplever at de blir tatt på alvor;
mobbing må tas på alvor

verb

informere om fare, lovbrudd eller lignende;
si fra
Eksempel
- varsle politiet;
- de varsler med lyssignal;
- hun varslet om mobbing;
- det ble varslet om glatte veier;
- hunden varsler
gi beskjed om noe som skal skje
Eksempel
- varsle streik;
- butikken varsler at de skal stenge;
- det er varslet kuling
være tegn på;
spå (2, 2)
Eksempel
- uglens skrik varsler ulykke