Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, etter guden Maius

Betydning og bruk

årets femte måned
Eksempel
  • i mai måned;
  • de første dagene i mai;
  • Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814

maie

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte med løv’; fra lavtysk meien, med foreldet betydning ‘nyutsprunget løv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. tid der det blir lysere og varmere;
    årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
    Eksempel
    • det ble tidlig vår i år;
    • ha bursdag om våren;
    • hun ble født i fjor vår;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren
  2. i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase;
    Eksempel
    • huske tilbake til sin ungdoms vår;
    • det ventes en ny vår for teateret
  3. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

vårregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regn om våren
Eksempel
  • mildt vårregn i mai

vårmåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av vårens måneder
Eksempel
  • vårmånedene mars, april og mai

ultimo

adverb

Opphav

fra latin, av ultimus ‘sist’

Betydning og bruk

  1. i siste tredel av en måned;
    jamfør medio og primo (3
    Eksempel
    • brevet ble sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag for verdipapirer: siste hverdag i måneden;

sus i serken

Betydning og bruk

fart og liv;
Se: serk, sus
Eksempel
  • korpset lagde sus i serken på 17. mai

komme til verden

Betydning og bruk

bli født;
Eksempel
  • hun kom til verden i mai

tjueniende

adjektiv

Betydning og bruk

som er nummer 29 i en rekkefølge;
ordenstall til 29
Eksempel
  • 29. mai

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen