Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
litt etter litt
Betydning og bruk
litt om gangen
;
gradvis
;
smått om senn
;
Se:
etter
,
litt
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smár
;
flertall av
liten
Betydning og bruk
med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
rive noe i
små
biter
;
små
avlinger
;
små kommuner
;
små
barn lekte i sandkassa
;
små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
store menn kan være
små
i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
leve i
små
kår
;
små
utsikter til bedring
;
det er smått med bær i år
;
ha små tanker om noen
brukt
som substantiv
: barn
Eksempel
store og
små
er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
de små i samfunnet
brukt
som adverb
: i liten grad
Eksempel
det gikk smått framover
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer
;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått
;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått
;
jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside
smått om senn
Betydning og bruk
litt etter litt
;
Se:
senn
,
små
Eksempel
smått om senn følte jeg meg bedre
Artikkelside
spe i
Betydning og bruk
tilføre, ha i
;
jamfør
ispedd
(1)
;
Se:
spe
Eksempel
spe i melken litt etter litt
Artikkelside
over langs
Betydning og bruk
litt etter litt
;
makelig
;
Se:
langs
Eksempel
jeg tar arbeidet litt over langs
Artikkelside
så småningom
Betydning og bruk
etter hvert
;
litt etter litt
;
Se:
småningom
Eksempel
så småningom ble det fred
Artikkelside
senn
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
(
í
)
senn
‘på én gang, samtidig’
Faste uttrykk
i senn
om gangen
jeg tar en dag i senn
litt om senn
litt om gangen
byen vokste fram litt om senn
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
Artikkelside
rulle opp
Betydning og bruk
Se:
rulle
folde sammen (oppover) til en rull
Eksempel
hun har rullet opp ermene på jakka
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
Eksempel
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
Eksempel
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
Eksempel
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
Eksempel
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
ha god, dårlig, liten
tid
;
ta
tiden
;
dommeren blåste for full
tid
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
tid
er penger
;
det tar sin
tid
–
det går ikke så fort
;
gi, ta seg god
tid
–
ta det med ro
;
en times
tid
–
ca. en time
;
han avbryter hele
tiden
–
stadig vekk
;
all min
tid
–
hele livet
;
dra, trekke ut
tiden
–
forhale noe
;
på lang(e)
tid
(er)
–
på lenge
;
betenknings
tid
, arbeids
tid
, kontor
tid
;
i disse …
tider
(
for eksempel
valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt
,
øyeblikk
Eksempel
tiden
er inne
;
alt til sin
tid
;
min
tid
skal komme
;
det var på høy
tid
at du kom
;
få grå hår før
tiden
–
før det er normalt
;
natte
tid
, dag
tid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
tidenes
morgen
;
fra, siden Adams
tid
;
i atten hundre og den
tid
;
i svunne
tider
;
opp, ned gjennom
tidene
;
i min
tid
som formann
;
når
tiden
er moden
;
det går mot bedre, lysere
tider
;
du slette
tid
!
den
tid
den sorg
–
ta ikke sorgene på forskudd ; se
sorg
(4)
;
være forut for sin
tid
–
se
forut
;
være
tidenes
største
–
(fra sv) den største i historien
;
glans
tid
, velmakts
tid
, dyr
tid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander
eller lignende
):
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
tiden
faller lang
;
fordrive
tiden
;
tidens
tann
–
se
tann
(1)
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
;
sommer
tid
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
i sin tid
for lenge siden
;
tidligere
partiet var i sin tid imot lovendringen
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
vende i tide
snu før det er for sent
Artikkelside
sykne
,
sjukne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkna
Betydning og bruk
bli syk litt etter litt
;
bli mer og mer plaget av sykdom
Eksempel
hun eldes og sykner
;
gamle trær har syknet
Faste uttrykk
sykne bort/hen
bli stadig sykere
;
svekkes
flere fugler har syknet bort og falt døde ned
;
han har syknet hen i influensa
bli mindre viktig eller synlig
noen språkformer sykner bort
;
partiet har syknet hen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100