Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

litt etter litt

Betydning og bruk

litt om gangen;
gradvis;
Sjå: etter, litt
Artikkelside

spe i

Betydning og bruk

tilføre, ha i;
jamfør ispedd (1);
Se: spe
Eksempel
  • spe i melken litt etter litt
Artikkelside

over langs

Betydning og bruk

litt etter litt;
makelig;
Se: langs
Eksempel
  • jeg tar arbeidet litt over langs
Artikkelside

så småningom

Betydning og bruk

etter hvert;
litt etter litt;
Eksempel
  • så småningom ble det fred
Artikkelside

senn

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt (í) senn ‘på én gang, samtidig’

Faste uttrykk

  • i senn
    om gangen
    • jeg tar en dag i senn
  • litt om senn
    litt om gangen
    • byen vokste fram litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
Artikkelside

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

sykne, sjukne

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Betydning og bruk

bli syk litt etter litt;
bli mer og mer plaget av sykdom
Eksempel
  • hun eldes og sykner;
  • gamle trær har syknet

Faste uttrykk

  • sykne bort/hen
    • bli stadig sykere;
      svekkes
      • flere fugler har syknet bort og falt døde ned;
      • han har syknet hen i influensa
    • bli mindre viktig eller synlig
      • noen språkformer sykner bort;
      • partiet har syknet hen
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre

Faste uttrykk

Artikkelside

spe 2

verb

Opphav

av i dialekter spa ‘sodd, suppe’, norrønt spað

Betydning og bruk

fortynne med væske
Eksempel
  • spe potetstappen med melk

Faste uttrykk

  • spe opp/ut
    tynne ut;
    jamfør oppspedd og utspedd
    • spe opp med fiskekraft i suppa;
    • hun sper ut med melk
  • spe i
    tilføre, ha i;
    jamfør ispedd (1)
    • spe i melken litt etter litt
  • spe på
    skjøte på;
    supplere
    • spe på inntektene
Artikkelside
Side 1 av 3