Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

litt etter litt

Betydning og bruk

litt om gangen;
gradvis;
Se: etter, litt

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd

smått om senn

Betydning og bruk

litt etter litt;
Se: senn, små
Eksempel
  • smått om senn følte jeg meg bedre

spe i

Betydning og bruk

tilføre, ha i;
jamfør ispedd (1);
Se: spe
Eksempel
  • spe i melken litt etter litt

over langs

Betydning og bruk

litt etter litt;
makelig;
Se: langs
Eksempel
  • jeg tar arbeidet litt over langs

så småningom

Betydning og bruk

etter hvert;
litt etter litt;
Eksempel
  • så småningom ble det fred

senn

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt (í) senn ‘på én gang, samtidig’

Faste uttrykk

  • i senn
    om gangen
    • jeg tar en dag i senn
  • litt om senn
    litt om gangen
    • byen vokste fram litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (4);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • i sin tid
    for lenge siden;
    tidligere
    • partiet var i sin tid imot lovendringen
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
  • vende i tide
    snu før det er for sent

sykne, sjukne

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Betydning og bruk

bli syk litt etter litt;
bli mer og mer plaget av sykdom
Eksempel
  • hun eldes og sykner;
  • gamle trær har syknet

Faste uttrykk

  • sykne bort/hen
    • bli stadig sykere;
      svekkes
      • flere fugler har syknet bort og falt døde ned;
      • han har syknet hen i influensa
    • bli mindre viktig eller synlig
      • noen språkformer sykner bort;
      • partiet har syknet hen