Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

krøtter

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kreatur

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for småfe og storfe
    Eksempel
    • folk og krøtter
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt fordømte krøtter!

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fé

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF

ale 2

verb

Opphav

norrønt ala

Betydning og bruk

fø (opp, fram);
fostre (1) (opp);
jamfør avle
Eksempel
  • ale opp krøtter

Faste uttrykk

  • ale på
    fø på

skjene

verb

Opphav

beslektet med skeine

Betydning og bruk

  1. fare ut til siden
    Eksempel
    • skjene hit og dit;
    • bilen skjente ut;
    • skjene av sted
  2. om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt plagsomme insekter)
    Eksempel
    • kuene skjente som gale

krøttervei, krøtterveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei;

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

kvee

verb

Opphav

norrønt kvía

Betydning og bruk

drive krøtter inn i kve

krøtterhandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel med krøtter (1)
Eksempel
  • drive med krøtterhandel

skadebjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn som gjør skade på eller dreper krøtter