Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

krøpling

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for person med nedsatt fysisk funksjonsevne

krøbel

adjektiv

Opphav

fra dansk; sammenheng med krøpling

Betydning og bruk

liten og trang;

skrøpelig, dårlig

Eksempel

et krøbelt kontor

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
vanskapt, misdannet
Eksempel
- en forkrøplet bjørk;
- en forkrøplet fot
i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
Eksempel
- den moralsk forkrøplede hovedpersonen