Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
kolonimakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stat som har
kolonier
;
koloniherre
Artikkelside
sepoy
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
siˊpåi
Opphav
gjennom
engelsk
, fra
persisk
‘soldat’
Betydning og bruk
om eldre forhold: indisk soldat som gjorde tjeneste for en europeisk kolonimakt, særlig i den britiske hæren i India
Artikkelside
imperium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘makt, herredømme’
Betydning og bruk
større område eller rike som er dominert av en sentralmakt og kan bestå av ulike folk, land og kulturer
;
kolonimakt
,
verdensrike
Eksempel
det britiske imperiet
;
det romerske imperiet
større foretak som er kontrollert av én person, familie eller gruppe, og som har stor økonomisk makt
Eksempel
bygge opp sitt eget imperium av selskaper
Artikkelside
kolonirike
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alle
koloniene
til en (stor) kolonimakt
Artikkelside
koloniherre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stat som har
kolonier
;
kolonimakt
Artikkelside