Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

fra lavtysk; beslektet med kline

feste med klister eller lim;
feste seg
Eksempel
- klistre opp en plakat;
- klistre frimerker;
- de våte klærne klistret seg til kroppen
i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
Eksempel
- klistre seg inntil fjellveggen;
- folk satt klistret til radioapparatene;
- blikket deres var klistret mot skjermen

substantiv intetkjønn

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; fra latin ‘slam’

klebrig stoff som klistrer eller binder sammen stykker av papir, tre, metall og annet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

lukkemekanisme som består av to bånd som klistrer seg sammen