Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klamre

verb

Opphav

av tysk klammern; beslektet med klam

Betydning og bruk

gripe tett om;

klenge seg til

Eksempel

de klarte å klamre seg fast til båtripa;
klamre seg til et håp

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

parentes (1);
hakeparentes
tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord

redningsplanke

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om planke som en skipbrudden klamrer seg til

Betydning og bruk

siste utvei, nødhjelp

Eksempel

statstilskuddet ble en redningsplanke