Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

kilogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnenhet for masse = 1000 gram;
symbol kg

laup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laupr

Betydning og bruk

  1. avlang eller rund eske med hank på lokket;
  2. om eldre forhold: et visst mål smør, ca. 15 kilogram

tonn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som tønne

Betydning og bruk

  1. rommål for fartøy;
    Eksempel
    • et skip på 50 000 tonn
  2. vektmål, = 1000 kilogram
    • metrisk tonn
      • maskinen veide flere tonn;
      • en fem tonns lastebilsom kan frakte fem tonn last

bantamvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nest laveste vektklasse i idrettene boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektløfting (inntil 56 kilogram)

weltervekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (63, 5–67 kilogram) og bryting (68–74 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse i boksing (60–63,5 kg)

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen

skippund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skippund, fra lavtysk; av skip (2

Betydning og bruk

eldre handelsvekt som ble brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Norge varierte fra ca. 148 til ca. 185 kilogram (satt til 159,4 kilogram da kilovekt ble innført i 1875)

kilopris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris per kilogram
Eksempel
  • kiloprisen på poteter er uendret

kilo

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk ‘tusen’

Betydning og bruk

Eksempel
  • betale fem kroner kiloen;
  • han veier 83 kilo

kg

symbol

Betydning og bruk

symbol for kilogram