Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inclinare; jamfør inklinere

Betydning og bruk

i astronomi: vinkel mellom en planets bane (1, 3) og jordbanen
i geofysikk: vinkel mellom jordas magnetfelt og horisontalplanet