Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

hurten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

i hurten og sturten
brått og uten forberedelse;
i hui og hast, over hals og hode
hun skrev brevet i hurten og sturten

sturten

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

i hurten og sturten
brått og uten forberedelse;
i hui og hast, over hals og hode
hun skrev brevet i hurten og sturten

i hurten og sturten

Betydning og bruk

brått og uten forberedelse;

i hui og hast, over hals og hode;

Sjå: hurten, sturten

Eksempel

hun skrev brevet i hurten og sturten