Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

helgendyrkelse

substantiv hankjønn

helgendyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av helgener som vesener med guddommelige egenskaper

allehelgensdag

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

minnefest for martyrer og helgener;
i den romersk-katolske kirke feiret 1. november, i den norske kirke lagt til første søndag i november

-mess, -messe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som messe (1

Betydning og bruk

etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener;

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

helgemess, helgemesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt allraheilagra(manna)messa; jamfør -mess

Betydning og bruk

katolsk minnefest for alle martyrer og helgener;