Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

grunnlegger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som grunnlegger noe
Eksempel
  • byens grunnlegger
Artikkelside

grunnlegge

verb

Betydning og bruk

  1. begynne på;
    etablere, skape, danne
    Eksempel
    • grunnlegge et hjem;
    • hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
  2. bygge (på), tufte (2
    Eksempel
    • bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer
Artikkelside

buddha

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i ubestemt form entall: navn på Siddhartha Gautama, grunnlegger av buddhismen
    Eksempel
    • Buddhas lære
  2. Eksempel
    • en buddha i gull
Artikkelside

stifter

substantiv hankjønn

Opphav

av stifte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • partiets stifter
  2. brukt som etterledd i betegnelse for person som får i stand noe eller volder noe;
Artikkelside

gründer, grynder

substantiv hankjønn

Uttale

gryˊnder

Opphav

fra tysk ‘grunnlegger’

Betydning og bruk

initiativrik person som setter i gang ny (økonomisk) virksomhet
Eksempel
  • satse på unge gründere
Artikkelside

kolonisator

substantiv hankjønn

Uttale

kolonisaˊtor, i flertall kolonisaˊtorer eller  kolonisatoˊrer

Opphav

av kolonisasjon

Betydning og bruk

person eller folk som grunnlegger kolonier
Artikkelside

etablerer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som etablerer en bedrift, organisasjon eller lignende;
Eksempel
  • påstanden om at kvinnelige etablerere skaper de mest levedyktige bedriftene;
  • tilby hjelp til etablerere
Artikkelside