Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grunnlegge

verb

Betydning og bruk

  1. begynne på;
    etablere, skape, danne
    Eksempel
    • grunnlegge et hjem;
    • hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
  2. bygge (på), tufte (2
    Eksempel
    • bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer
Artikkelside

vestgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: gotere som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, men bukket under for maurerne (i 711 e.Kr.);
jamfør goter og østgoter
Artikkelside

merovinger

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta

Betydning og bruk

medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket
Artikkelside

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyrkiske høvdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Betydning og bruk

om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside

østgoter, austgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av germansk folkestamme som grunnla et rike nord for Svartehavet (omkring 150–550 e.Kr.);
jamfør goter og vestgoter
Artikkelside