Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

grein 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt grein; av grei

Betydning og bruk

greie, skikk, fasong
Eksempel
  • grein på noe;
  • det er ingen grein på det

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv

grene 2, greine

verb

Faste uttrykk

  • grene seg
    dele seg i grener eller sidelinjer
    • brearmer grener seg ut fra hovedbreen

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Eksempel
    • grine og klage;
    • det er til å grine over;
    • det er ikke noe å grine for
  2. gjøre grimaser
    Eksempel
    • grine mot sola

Faste uttrykk

  • grine mot en
    vise seg svært tydelig for en
    • fattigdommen grinte mot oss
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå så det griner
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det griner

trafikkmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grein av medisinen der en behandler og rehabiliterer pasienter etter trafikkskader, og som arbeider med å forebygge trafikkulykker

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;