Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

glinse

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med glans

Betydning og bruk

reflektere skinn (2, 1) fra blank eller fet overflate;
lyse, skinne
Eksempel
  • ansiktet glinset av svette;
  • gullet glinser i sola
  • brukt som adjektiv:
    • glinsende øredobber;
    • bak gjerdet står to glinsende, brune hester