Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

genius

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. skapende åndsevne

geni

substantiv intetkjønn

Uttale

sjeniˊ

Opphav

fra fransk; av latin genius ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. høyeste grad av nyskapende begavelse
  2. person med geni (1);
    stort talent
    Eksempel
    • hun er et musikalsk geni

kongenial

adjektiv

Opphav

av latin con- og genius ‘ånd’; jamfør kon-

Betydning og bruk

åndelig beslektet