Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
formann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
formaðr
Betydning og bruk
(valgt) leder
Eksempel
være
formann
i en forening
;
hun er valgt som ny formann
som etterledd i ord som
nestformann
styreformann
varaformann
leder for et arbeidslag
;
bas
(2)
forgjenger
Artikkelside
orientere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’
;
jamfør
orient
Betydning og bruk
plassere
eller
vende i en bestemt retning
Eksempel
husene er orientert nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
sette inn i
;
opplyse
(2)
,
veilede
Eksempel
formannen vil
orientere
medlemmene om saken
;
hun ble orientert om den siste utviklingen
drive med
orientering
(4)
;
delta i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut hvor en er
orientere
seg ved hjelp av kart og kompass
;
jeg har problem med å orientere meg i storbyen
finne seg til rette
;
sette seg inn i
;
få oversikt over hovedlinjene
jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene
;
det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper
;
han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside
nestformann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nest
(
2
II)
Betydning og bruk
person som kommer like etter
formannen
i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov
;
varaformann
,
viseformann
,
nestleder
Artikkelside
klubbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klubbe
(
1
I)
Betydning og bruk
slå med klubbe
Eksempel
klubbe
noen i hodet
;
formannen
klubbet
for å få ro i salen
;
forslaget ble
klubbet
igjennom mot en stemme
Faste uttrykk
bli klubbet ned
bli fratatt ordet
Artikkelside
innkalle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kalle inn
;
beordre til å møte
Eksempel
bli innkalt til militærtjeneste
;
formannen innkalte til møte
;
bli innkalt som vitne
kreve tilbake
;
innkreve
Eksempel
etter fire uker kan biblioteket
innkalle
boka
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
),
opphavlig
trolig
‘mot’
Betydning og bruk
på
,
i
(
2
II)
;
særlig
om sted: (nær) inntil, i nærheten av
Eksempel
bo
ved
kysten
;
varme seg
ved
ovnen
;
slaget
ved
Fimreite
;
arr
ved
munnen
;
sitte
ved
siden av hverandre
;
sitte
ved
bordet
;
være til stede
ved
en tilstelning
;
være tilsatt
ved
biblioteket, jernbanen
;
studere
ved
universitetet
;
være nær
ved
å falle
–
holde på å falle
;
være
ved
bevissthet, godt mot
;
feste seg
ved
noe
;
holde, stå fast
ved
noe
forbundet med, knyttet til
Eksempel
ha noe fremmed
ved
seg
;
se fordelene, ulempene
ved
noe
om tid: samtidig med
Eksempel
ved
femtiden
;
ved
avreisen
;
ved
første anledning
om årsak: på grunn av
Eksempel
miste alt
ved
brann
;
bli reddet
ved
et hell
;
le
ved
tanken på noe
om middel, måte:
gjennom
,
med
(
2
II)
,
av
(
2
II)
Eksempel
klare seg
ved
egen hjelp
;
redde menneskeliv
ved
hjelp av moderne utstyr
;
holde seg i form
ved
å sykle
;
idrettslaget møtte
ved
formannen
;
nevne en
ved
navn
;
steke noe
ved
svak varme
;
underholdning
ved
NN
;
den omstridte siden
ved
saken
som adverb
:
Eksempel
legge
ved
svarporto
;
snakkes, tales
ved
Faste uttrykk
ikke komme en ved
ikke angå en
røre ved
ta på (noe);
i overført betydning
: komme inn på noe (ømtålig)
sitte ved rattet
kjøre
ved det gamle
som vanlig
Artikkelside
velkomsttale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
formannen holdt
velkomsttale
Artikkelside
sekundere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘hjelpe, støtte’
Betydning og bruk
hjelpe, bistå som sekundant i idrettskonkurranse, debatt
og lignende
Eksempel
formannen ble ivrig sekundert av sine partifeller i debatten
Artikkelside
bero
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
beroˊ
Opphav
av
tysk
beruhen
, av
ruhen
‘hvile’
Betydning og bruk
forbli uavgjort
;
vente
(
2
II)
,
hvile
(
2
II)
Eksempel
la saken
bero
;
vi lar det
bero
med dette
befinne seg, være
Eksempel
sakspapirene
beror
hos formannen
henge sammen med, skyldes
Eksempel
det må
bero
på en feiltakelse
komme an på, avhenge av
det
beror
på deg selv
Faste uttrykk
beroende på
avhengig av
Artikkelside
adressere
verb
Vis bøyning
Uttale
adreseˊre
Opphav
av
fransk
adresser
, av
à
‘til’ og
dresser
‘rette’
Betydning og bruk
sette (navn og)
adresse
på
Eksempel
brevet var adressert til meg
i overført betydning
: henvende
Eksempel
adressere takken til formannen
;
kommentaren var adressert til sjefen
Artikkelside