Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fallere

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra latin ‘svikte’; jamfør norrønt fallera

Betydning og bruk

gå fallitt (1, 1)
slå feil;
mislykkes
tape seg;
falle av
Eksempel
- hun har begynt å fallere