Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. del av en stat som er skilt fra denne og helt omgitt av fremmed territorium
    Eksempel
    • en spansk enklave i Nord-Afrika;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene

eksklave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av en stat som er skilt fra denne og helt omgitt av fremmed område;
enklave (1) sett fra statens hovedområde