Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse eller  ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle’

Betydning og bruk

det å være ekstravagant;
overdreven flotthet, overdådighet
Eksempel
  • grenseløs ekstravaganse;
  • en ekstravaganse han ikke kan unne seg