Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (, 1)

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

endelig avgjørelse av en rettssak
Eksempel
- avsi en dom;
- fengsles uten lov og dom;
- dommen lyder på to års fengsel;
- anke en dom;
- en mild dom
kritisk bedømmelse, vurdering
Eksempel
- være hard i sin dom;
- felle en dom over noen

Faste uttrykk

betinget dom
eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
dom med fullbyrdingsutsettelse
i dyre dommer
svært dyrt
komme opp til doms
om sak i retten: være klar til domfelling
sette seg til doms over
dømme, fordømme, kritisere
ubetinget dom
i jus: dom som må sones
uten lov og dom
uten rettergang
bli fenglet uten lov og dom

komme opp til doms

Betydning og bruk

om sak i retten: være klar til domfelling;

Se: dom

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferdighet’; jamfør just

Betydning og bruk

domstolenes virksomhet;
rettspleie;
domfelling
Eksempel
- vi stoler på at vår justis er rettferdig;
- bli tatt av justisen
disiplin, orden
Eksempel
- holde streng justis

dømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dømme;

Eksempel

rettferdig dømming i retten;
dømming av musikkonkurranser;
de anklaget dommeren for partisk dømming;
det må bli slutt på dømming ut fra utseende

justismord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

domfelling og straff av en uskyldig