Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bukle

verb

Opphav

Betydning og bruk

slå bukkel (1) i

Eksempel

bukle en plate

Faste uttrykk

bukle seg
krølle (2, 2) seg
papiret bukler seg når det blir vått

bouclé, boucle

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

fra fransk ‘krøllete’

Betydning og bruk

vevd eller strikket stoff av bouclégarn som gir stoffet en ruglete overflate
stoff med et dekke av garnløkker

bukle seg

Betydning og bruk

krølle (, 2) seg;

Eksempel

papiret bukler seg når det blir vått