Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
braktap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
veldig stort tap
;
jamfør
brak
(2)
Eksempel
laget gikk på et braktap
Artikkelside
brak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd fra
svensk
Betydning og bruk
sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer
eller lignende
;
øredøvende larm
;
dunder
(
2
II)
;
smell
(
2
II
, 1)
Eksempel
fjellsiden raste med bulder og
brak
;
trærne falt med dunder og brak
;
de våknet brått av smell, dunk og brak
brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
brakseier
og
brakvalg
Faste uttrykk
med et brak
med høy lyd
døra ble slått igjen med et
brak
i overført betyding: brått og ettertrykkelig
møte virkeligheten med et brak
;
en artist som debuterte med et brak
Artikkelside