Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bivuakk

substantiv hankjønn

Uttale

bivuakˊk

Opphav

gjennom fransk, fra lavtysk biwacht(e); eller nederlandsk bijwacht ‘mindre vaktstyrke’

Betydning og bruk

samlingsplass for hvilende tropper under åpen himmel;

leir med telt

Eksempel

ligge i bivuakk

bivuakkere

verb

Uttale

bivuakeˊre

Betydning og bruk

ligge i bivuakk