Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

binokkel

substantiv hankjønn

Uttale

binåkˊkel

Opphav

av latin bini ‘to til hver’ og oculus ‘øye’

Betydning og bruk

kikkert eller lorgnett til begge øynene

binokulær

adjektiv

Uttale

binåkulæˊr

Opphav

fra fransk; jamfør binokkel

Betydning og bruk

som gjelder begge øynene
Eksempel
  • binokulært syn

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;
til forskjell fra binokkel