Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

binding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. det å binde (2)
    Eksempel
    • binding av kranser
  2. måte trådene i vevd stoff krysser hverandre på;
  3. i psykologi: (for) sterk tilknytning til en annen person;
  4. i kjemi: måte som atomene er bundet sammen på;
  5. murkonstruksjon der mursteinene blir lagt i lag etter visse regler
  6. noe å binde eller feste med;
    jamfør skibinding

skibinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding som holder en ski (2 fast til foten

kyperbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

binder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller maskin som utfører binding
  2. konstruksjonsdel som holder noe sammen, for eksempel i en mur

bindingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av binding

Betydning og bruk

rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur;
Eksempel
  • en bygning i bindingsverk

diagonalbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

farsbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk emosjonell binding som en datter har til sin far

dobbeltbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjemisk binding mellom atomer dannet av to elektronpar

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål for evnen et atom (1) har til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding