Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

anrette

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

være årsak til;
volde
Eksempel
- anrette ødeleggelser;
- anrette skade
lage i stand;
ordne
Eksempel
- maten var delikat anrettet

anretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør anrette

Betydning og bruk

(bord med) tillaget mat
lite rom (mellom kjøkken og spisestue) der maten anrettes

anrettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å anrette (1)

Eksempel

anrettelse av skade på annenmanns eiendom fører til erstatningsansvar

anretningsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom til å anrette (2) mat i;

skaffe 2

verb

Opphav

av nederlandsk schaffen ‘anrette mat, spise’; beslektet med skape

Betydning og bruk

brukt til sjøs: spise (

Eksempel

mannskapet skulle skaffe og hvile