Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

alterere

verb

Uttale

altereˊre

Opphav

fra fransk; av senlatin alterare ‘forandre’

Betydning og bruk

særlig i perfektum partisipp: skake, hisse opp
Eksempel
- bli alterert
i musikk: forandre notehøyde ved hjelp av fortegn (2)

alterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

alterasjoˊn

Opphav

fra latin , av alterere

Betydning og bruk

det å alterere (2) eller være alterert;