Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling, fangst eller inntekt

Eksempel

betale tiende

desi-

prefiks

Opphav

gjennom fransk; fra latin decem ‘ti’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at hele ordet står for en tidel av den målenheten som er nevnt i etterleddet;

symbol d;

i ord som desigram og desiliter