Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

ha plikt til;

være forpliktet til

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av lavtysk plicht ‘ytelse’

noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
Eksempel
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- - arbeidsplikt
  - bidragsplikt
  - meldeplikt
noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
Eksempel
- moralsk plikt;
- gjøre noe av plikt;
- det var hans simple plikt å hjelpe