Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

maronitt

substantiv hankjønn

Uttale

maronitˊt

Opphav

etter navnet til den syriske munken Maron, død 410

Betydning og bruk

person i et romersk-katolsk kirkesamfunn som særlig holder til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt