Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

monoton

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av tonos ‘tone’

Betydning og bruk

om lyd eller stemme: med samme tone(høyde) hele tiden;
enstonig
Eksempel
- en monoton stemme
som mangler variasjon;
ensformig, kjedelig
Eksempel
- leve et monotont liv

monotoni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

monotont preg;

mangel på avveksling