blåmandag
substantiv hankjønn
Opphav
etter tysk blauer Montag ‘blå mandag’, etter fargen som ble brukt i kirkene mandagen i fasteukaBetydning og bruk
- mandag etter fastelavnssøndag
- dag da en kjenner seg elendig etter festing;dagen derpå
- dag da en angrer på noe en har gjort eller vært med på;tid da ubehagelige konsekvenser av tidligere seire eller suksesser melder seg
Eksempel
- politikerne våknet til en økonomisk blåmandag