Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag
Artikkelside

kasusendelse

substantiv hankjønn

kasusending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bøyningsendelse som angir kasus
Artikkelside

subjektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som subjektet står i;
Artikkelside

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Betydning og bruk

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel i latin domine ‘Å, herre’
Artikkelside

kasusstudie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

studie eller undersøkelse av et enkelt tilfelle av en sak eller prinsipp;
jamfør kasus (2
Artikkelside

objektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Eksempel
  • akkusativ er den vanligste objektskasusen
Artikkelside

oblik

adjektiv

Opphav

fra latin, av obliquus ‘skjev’

Betydning og bruk

i grammatikk: som ikke står i nominativ
Eksempel
  • oblike kasus;
  • oblik form av et ord
Artikkelside

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ
Artikkelside

instrumentalis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: kasus (1 i visse språk som uttrykker redskap eller hjelpemiddel en handling blir utført med
Artikkelside

samisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av samisk (2

Betydning og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Eksempel
  • samisk har ett kjønn og åtte kasus
Artikkelside