Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

haubits

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’

Betydning og bruk

skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende