Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
hjemle
,
heimle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimila
;
av
hjemmel
Betydning og bruk
gi
hjemmel
(2)
for
;
fastslå lovligheten av
Eksempel
vedtakene skal være hjemlet i lov
;
fritaket er hjemlet i § 2
gi
hjemmel
(1)
til
Eksempel
han hjemlet gården til fostersønnen
Artikkelside
hjemmel
,
heimel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimild
, av
heimr
‘hjem’,
jamfør
heimill
adjektiv
‘som en har rett til å ha’
;
av
hjem
(
1
I)
Betydning og bruk
(dokument som gir) lovlig atkomst til
eller
besittelse av noe
Eksempel
ha
hjemmel
på noe
rettsgrunnlag,
løyve
(
1
I
, 2)
Eksempel
ha
hjemmel
for noe
;
med
hjemmel
i gjeldende lov
kilde for opplysning
;
bevis for påstand
Eksempel
et gammelt eiendomskart var viktigste
hjemmel
for saksøkeren
Artikkelside