Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

i jus: ugild (1)
Eksempel
- dommeren ble erklært inhabil
uskikket, inkompetent

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være habil (1);
dyktighet, kompetanse
i jus: det å være habil (3)
Eksempel
- noen var skeptiske til dommerens habilitet

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

dyktig, akseptabel
Eksempel
- være en habil idrettsmann;
- en habil prestasjon
kompetent
Eksempel
- en habil søker
i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
motsatt inhabil