Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bouclé, boucle

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

fra fransk ‘krøllete’

Betydning og bruk

  1. vevd eller strikket stoff av bouclégarn som gir stoffet en ruglete overflate
  2. stoff med et dekke av garnløkker