Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

avslutte, bekrefte, avgjøre

Eksempel

besegle en overenskomst;
besegle et vennskap;
dermed var deres skjebne beseglet

sfragistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, nydanning av sphragizein ‘besegle’

Betydning og bruk

vitenskap om segl (;