Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

basun

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basúna, gjennom lavtysk; fra latin bucina ‘horn, trompet’

Betydning og bruk

i bibelspråk: lurlignende blåseinstrument
trombone
orgeltone som etterligner tonen i en basun (2)