Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig, og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt;
  • ransforsøket endte med arrestasjon og fengselsopphold

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren

høyesterettsdom, høgsterettsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) avsagt i Høyesterett