Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
i ord som egoist, morfinist og pessimist
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
i ord som ateist, fascist og pasifist
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;
i ord som nordist, journalist, pianist og bilist