Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

finstilt 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nøyaktig stilt (5, justert
    Eksempel
    • en finstilt vekt
  2. nøye oppbygd
    Eksempel
    • et finstilt maskineri

finstille

verb

Betydning og bruk

stille nøyaktig
Eksempel
  • finstille siktet

fingradere

verb

Betydning og bruk

gradere (2) nøyaktig
Eksempel
  • fingradere forskjellene
  • brukt som adjektiv
    • et fingradert karaktersystem

blåkopi

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig brukt innen grafisk reproduksjon om siste kopi før trykking der tekst og bilder kun ble vist i blå farge

Betydning og bruk

nøyaktig gjengivelse eller gjentakelse;
tro kopi
Eksempel
  • en blåkopi av avtalen fra i fjor;
  • direktøren var en blåkopi av forgjengeren

avmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å merke (2, 1) av, sette et merke
Eksempel
  • nøyaktig avmerking på kart

årsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag nøyaktig ett år etter samme dato forrige år

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øreingenting;
    • ikke en eller et øreingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig

vareopptelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nøyaktig opptelling av et varelager i forbindelse med et regnskapsoppgjør
Eksempel
  • forretningen er stengt 2. januar på grunn av vareopptelling

unøyaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke eller lite nøyaktig, upresis
    Eksempel
    • unøyaktige opplysninger
  2. som ikke er nøyaktig (3), slurvet
    Eksempel
    • arbeide raskt og unøyaktig

trivialnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkelig og vanlig brukt betegnelse som ikke er nøyaktig eller faglig korrekt, hevdnavn