Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

europium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet Europa

Betydning og bruk

mykt, nokså sjeldent metallisk grunnstoff med atomnummer 63;
kjemisk symbol Eu
Artikkelside

kadmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av nylatin cadmium ‘sinkerts’; av gresk kadmeia ‘sinkkarbonat’

Betydning og bruk

hvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 48;
kjemisk symbol Cd
Artikkelside

jod

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

jåd

Opphav

av gresk iodes ‘fiolfarget’, etter fargen på joddampene

Betydning og bruk

  1. ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 53 som hører til halogenene;
    kjemisk symbol I
  2. løsning av jod (1), særlig i alkohol (etanol);
    Eksempel
    • desinfisere såret med jod
Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    • gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    • yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

gallium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter det historiske navnet på regionen Gallia, nå Frankrike

Betydning og bruk

hvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 31;
kjemisk symbol Ga
Artikkelside

gadolinium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den finske kjemikeren Johan Gadolin, 1760–1852

Betydning og bruk

kjemisk symbol Gd
Artikkelside

hydrogen

substantiv intetkjønn

Opphav

av hydro- og -gen (1

Betydning og bruk

grunnstoff i gassform med atomnummer 1;
kjemisk symbol H
Artikkelside

hassium

substantiv intetkjønn

Uttale

hasˊsium

Opphav

av latin Hassia; etter navnet på delstaten Hessen i Tyskland

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 108;
kjemisk symbol Hs
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

curium

substantiv intetkjønn

Uttale

kuˊrium

Opphav

etter navnet til forskerekteparet Marie Curie (1867–1934) og Pierre Curie (1859–1906)

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 96;
symbol Cm
Artikkelside
Side 6 av 13